- Mariana Enriquez – Ting vi mistet i brannen
- Gyldendal 2017 (org. 2016)
- 224 sider
Forlagets omtale:
Kvinner som setter fyr på seg selv i protest mot vold i hjemmet, tenåringer under press, venner inntil døden, gatebarn, svart magi og en kvinne besatt av en hodeskalle. Alt dette møter vi i Mariana Enriquez’ noveller, som med en sugende kraft drar leseren inn i overraskende hendelsesforløp og uhåndgripelige stemningsleier.
Det er alltid gøy å prøve ut helt ukjente forfattere og titler man aldri har hørt om før. Mariana Enriquez er en populær samtidsforfatter i hjemlandet Argentina, men det er ikke før med denne novellesamlingen, Ting vi mistet i brannen, at hun har fått sitt virkelige internasjonale gjennombrudd. Boka består av 12 noveller.
Samlingen både begynner og avslutter fantastisk, den første historien setter den dypt ubehagelige tonen som er å finne i alle de tolv novellene. Avslutningen er tittelnovellen, som også er den beste av dem alle. Enriquez har klart å skrive alle historiene med distinkt særpreg, de er klart separerte og flyter ikke over hverandre. Ofte når jeg har lest en novellesamling har jeg faktisk problemer med å separere historiene fra hverandre i ettertid, og det er absolutt ikke er problem her.
Som nevnt har alle novellene en ytterst ubehagelig tone over seg, på best mulig måte. Alle karakterene går gjennom negative episoder, noen blir beskrevet med høy realisme, mens i andre episoder er mer mystiske, og noen rett ut overnaturlig. Ingen av dem kan bli beskrevet som koselig lesing, men de er alle gode og gripende.
Når jeg leser novellesamlinger blir det alltid til at jeg setter historiene opp mot hverandre, sånn a det alltid blir noen jeg liker best og dermed noen jeg liker mindre, selv om de ikke er dårlige. Sånn er det også her, så leseopplevelsen blir jo farget av “denne likte jeg ikke like godt som den jeg nettopp leste” – som jo er litt urettferdig, men vanskelig å kontrollere. Men alt i alt er boka jevnt over god, og en annen leser enn meg vil sikkert ha andre favoritter av historiene – det hadde vært gøy å høre hva andre trekker frem som det beste!
Anbefales for å gjøre seg kjent med Enriquez’ skriving, som tar for seg dystre og makabre tema på en gripende måte.
Hedvigs bokhjørne 